Du e itj voksen før du har blitt pult i ræva!

I dag er jeg plutselig blitt emokid 2010. Jeg skal spyle mobilen min ned i dass, om den er aldri så fin og sjokkrosa.
Men nok om det.
Endelig ble det helg! Jeg har vært i praksis på Biri Ungdomsskole hele uka, og siden jeg har skrevet under på taushetserklæring uten et eneste jugekors, så kan jeg ikke komme med noen juicy details.
Men herregud, vi har vel alle gått på ungdomsskole. Jeg hadde riktignok nesten fortrengt det, men så kommer det igjen.
Den stormende kjærligheten, neandertalerflørtinga, venninnekrangler og vennskap som plutselig ikke var mer. Fester man ikke ble invitert på.
Jeg hadde tre ræva år på ungdomsskolen. Det var endel turbulens, og det prega meg i mange år fremover. For jeg er alltid redd. Jeg er redd for folk. Jeg er redd for hva alle synes, hva de tenker, at de ikke vil ha meg der. At de misliker meg men ikke vil si det. At jeg er en diger elefant som ikke passer inn.
Jeg tenker det ikke så mye lenger, jeg har jobba utrolig mye med å snu tankene mine. Jeg prøver å tenke på hva jeg kan gjøre for å forandre den lille kukskallen som sitter på skuldra mi og sier at "du er mye dårligere enn alle andre vettu, grunnen til at du ikke skjønner så mye som de andre på skolen, er at du er dummere enn dem. Se på dem, de bare seiler igjennom, de!"
Men så kunne jeg ikke tenke sånn mer. Jeg er 24 år, jeg er voksen. Det hjelper ikke lenger å legge seg i fosterstilling under dyna og håpe at andre ordner opp. For det er bare jeg som kan ta tak i det.
Det var utrolig vanskelig å begynne på skolen igjen i høst.
Jeg måtte finne grupper sjøl, og etter å ha prøvd og gått på en smell, så hadde jeg ikke lenger trua. Men jeg visste at hvis jeg gir opp nå, så kommer jeg aldri i helvete til å prøve igjen. Og jeg vil ha utdanning.
Så jeg gjorde sånn som mamma sier, jeg beit tenna sammen - og ble kjent med tre nydelige jenter som ville ha meg på gruppa si og som vil sitte i kantina og drikke kaffe med meg. Og det er ganske stort for en person som ikke helt klarer å tro på at noen vil være interessert i å bli kjent med en.
Nå vrenger jeg sjela mi, merker jeg.

Men det er jo mye annet bra med skolen også da, de har gayporn på veggen!

Og det skal ikke så mye til for å løfte dagen min noen hakk.

Hvor ær'u BOOOOOR hen'a????

Jeg skulle ta bilde av det fine været ute, bare for å illustrere humøret, men jeg kan ikke ta bilde av utsikta uten å få med huset over jordet. Haha. Foreldrene til eksen min bor inni den treklynga rett overfor huset mitt, så det er jo fint. De har full oversikt over hva jeg driver med, Yes.

Uansett.

Drit i det.

Jeg og Steinar var på Blåmann på lørdag, det var litt guilttrip fordi han bare stakk uten å si hadet før på dagen, og så var det mest fordi vi har vært sammen et halvt halvt år.

Og på Blåmann møtte vi Gunnar!

Hils på Gunnar.

Etterhvert fikk Gunnar også bli med på vorspiel, jeg hang ham opp i ballongene vi stjal fra skiltet ved Egon. Og til alle fremtidige sjefer som googler meg; ALLE stjeler ballonger på fylla!

Så drakk vi oss pent og pyntelig kanon, men det har jeg heldigvis ingen bilder av. Dessverre mistenker jeg at det kanskje er andre som har det, så jeg vil bare hilse til alle mine venner og si at jeg er veldig glad i dere og håper at det inspirerer til å la være å legge ut.

Og så ble det visst ingen halloweenfeiring på meg, fordi jeg har guttungen denne helga. Men jeg tror ikke jeg hadde orka, all denne ungdomsskolemimringa tar helt knekken på meg. For ikke å snakke om at jeg faktisk må opp seks for å rekke fram i tide. Og kroppen min reagerer på merkelige måter, jeg var jo på forhånd klar over at det er vondt å stå opp seks, men jeg var ikke forberedt på at jeg ikke ville få sove igjen på kvelden.

Så det går i det hele tatt litt på halv tolv.

Og altså ikke noe sjørøverkostyme i helga.

Jeg får klare meg med den piraten det hender jeg våkner med.

Don't quit your dayjob

Hva er det som skjer i Håkonshall om dagen?!
Først var det dette:

Forbanna Atle Antonsen sperret av helle hallen så jeg ikke fikk løpt mine 5k på løpebanen.
Måtte ty til ellipsemaskin, og Steinar ler hver gang jeg forteller det.
Nedverdigende.









Og nå er det også sperra av, men denne gangen helt uten grunn. Og det er masse telt og biler og securitasvakter utafor. Er det noe jeg burde vite om? Et internasjonalt oppgjør innen ishockey (det er et kjent faktum at alle i Lillehammer er hugærne etter hockey)? En kamp på liv og død og skøyter og tannbeskyttelse?
Jeg vet ikke.
Jeg bryr meg ikke.
Alt jeg vet er at jeg istedet for å løpe i ro og fred på deilige, myke matter, må trampe på ellipsemaskin sammen med alle kidsa fra idrettshøyskolen.
Og de kan alle maskinene! Det henger tau fra taket og det er treningsinstrumenter som jeg, første gang jeg så, kunne banne på at var romskip eller tidsmaskin.
De er ikke det.
Det er maskiner som de har satt inn for å vise oss som knapt nok vet opp og ned på en manual, hvordan SKIKKELIGE idrettsfolk trener! Her er det ikke bare biceps og triceps, men også alle de underlige og nylig oppdagede musklene i dalstroka innaføre som skal trenes.
Jeg blir svett bare av å se på.
Jeg liker firekilos-manualene mine.

Men nå får jeg altså ikke løpt, så da lot vi skole være skole og dro til Drammen. Jeg mener, det ordner seg jo alltids. Med de oppgavene og innleveringene, altså. Hvilket det også gjorde, etter et panikkanfall som varte ca to timer hvor jeg lå under dyna og vurderte om det å med overlegg kræsje i en murvegg og bli lett tilbakestående er verdt å gjennomføre for å slippe all fremtidig skolegang. Jeg stemte tilslutt nei, tørket mine tapre tårer og satte igang. Det er jo helt håpløst, man spør veilederen om noe, og svaret man får gir opptil femten nye spørsmål. Og selvfølgelig ringte mamma midt i panikkanfallets kritiske fase, og fikk noe å bryne seg på.
Mamma, unnskyld at jeg skrek.
Men du må ikke forklare meg at jeg ikke må overreagere når jeg mest av alt har lyst til å sette fyr på og drepe samtlige HiL-forelesere, i tillegg til alle som har skrevet pensumbøkene mine.
Det hjelper ikke.

Uansett.
Drammen!
Der var Kathrine.
Hun er det beste jeg vet, Kathrinetid er finetid.

Vi drakk vin og vin og vin, og Kathrine hadde titta på bloggen min og sett bildet av maten min, og kjøpt alt!
Da måtte jeg nesten gråte en skvett.







Og hun har ikke så misforma fingre i virkeligheten, jeg vet ikke helt hva som skjedde her.






Og Kathrine lager verdens beste drinker, dette er stråberri dækkeri i sjørøverglass! Og det morsomme er at da hun kjøpte disse fantastiske glassene så flirte folk og spurte om hva hun skulle med dem.
Vel, hun skulle vel drikke noe søtt og klissent sammen med sin beste venn som også elsket hodeskallesugerørstettglass da, sikkert.
N00bs.

Så tok vi på oss hattene.

Og så husker jeg ikke så mye mer.

Vi var forresten på Fretex i Drammen, og jeg må bare si at, seriøst. Man står ikke FIRE stykker i kassa og drikker kaffe! Man rydder stativ og er tilgjengelig for kundene! Og fyller på varer! Jeg ble litt provosert, som tidligere butikkarbeider i Fretex synes jeg dette var lavmåls. Vi fikk aldri lov til å stå to stykker i kassa, fordi man må være sharp og se kundene istedet for å stå og slarve.
Og drikke kaffe?!
Men de hadde fin vindusutstilling, det skal de ha.

Kjøpte ikke noe, da.
Skulle kanskje funnet en lampe til gangen til Kathrine så det blir litt lettere å ta bilde av seg selv i speilet.

Og forresten, jeg kjørte tur-retur Lillehammer Drammen. Det synes jeg faenmeg fortjener både krone og blomster og kvalifisering til gull i orientering. Satt tross alt med hjertet i halsen fra Gjelleråsen til Solbergelva. Og det er noen mil skal jeg si dere!

Såh!
Nå har jeg nettopp levert mine tre sider til pedagogikkgruppa mi, og kan med god samvitiighet støvsuge.
Og ja, jeg veit at det ikke skulle handle om skole her, men det drepte meg nesten i går, så det er katten meg lov å bære seg litt.

Høst, baby.

Fordi det er høst, baby. Og vi trenger noe å varme oss på.

Hun er en båt uten anker

Hun har hue fullt av tanker
og et hjerte som banker

for ting som hun tror på

Hun har ikke sko på

Hva er det du glor på
din straite dust

Hun ække inntressert i penger

eller gull og grønne enger

eller tull i myke senger

med en pappagutt som deg

Så du kommer ingen vei

med å leke helt for henne

for det som får a' til å tenne er en gjennomført frik
Slik som han som er på vei bort hit

Han kan snakke hele natta

om ting hun blir betatt av

Så elsker de på matta

som ville dyr

Helt til dagen gryr

Det er et herlig eventyr

for vakre unge mennsker
Tyske, danske ,norske, svensker

fra gode trygge hjem

med lomma full av spenn

På jakt etter en venn

de kanskje aldri ser igjen

Ja, det er romantikk
som grenser opp til poesi

Det er slike ting

som vil få minnene på gli

når sommeren er forbi

Litt tå kårt

Jeg går hele uka og tenker at "nå er det snart helg!! Godteri, sjokolade, burger, nachos, pizza!!" Og så kommer helga, og da har jeg egentlig ikke lyst på noenting.
Det er så utrolig typisk!
Men jeg spiste da en hamburger og ei sjokolade likevel, bare sånn at jeg ikke skal angre når det er tilbake til knekkebrødene, liksom. Men jeg ble egentlig bare fryktelig kvalm.
Det kan riktignok ha noe med formen ellers å gjøre også, vi var i Vågå i helga.
Herregud.

Jeg er jo fra Vinstra, som ligger i midtdalen. Og selv om det bare er en time unna, er Vågå en helt annen dimensjon. For det første er det utrolig mye morsommere å gå ut der enn i Vinstra! Alle har knulla alle, og det er greit å si at mora di er hore. De spiller trance på vors, men de rocka med på Rammstein (da jeg endelig slapp til, jeg blei litt svett i øra av "written in the stars" etterhvert), og jeg stritta med piggene til en dude som så ut som om han skulle måke til Steinar, men så skværa vi opp og han trykte kjeften min full med snus. I det hele tatt. Jævlig kul helg.

Og så er jeg og Steinar veldig flinke til å samarbeide på fylla, vi bar hverandre hjem.
Og så gikk vi opp på et fjell!!

Steinar på fjellet.

Også tok jeg jo disse da!! 

Det er en katt. Tror jeg. Den spiser bacon med majones når ingen ser.

Så vi prøvde å vise pus at det aldri er for sent å begynne på en sunnere livsstil.

Vi fikk dårlig respons. Herregud, jeg lo av den katten hele helga. Sumokatt.

Men ja, jeg kom endelig hjem til maten min, jeg får cravings etter knekkebrød og agurk og havregryn i helgene når jeg bestemmer meg for å skeie ut litt og spise rundstykker til frokost og mat istedet for stekt sopp og tomatsuppe til middag,
Se da, er det ikke deilig??

Maten min. Fantastisk.


Uansett!!

Se hva han gjør!!
Han bytter dekk!!














Jeg er ikke så bortskjemt på den fronten, han er et kupp!


Nå ble det mye interessant føler jeg..

Hadde besøk av bikkja før helga!

Vi gikk så mye tur at han tilslutt lata som han døde.



Deretter prøvde han å gjemme seg.

Før han tilslutt kapitulerte og ble med.

Stakkars meg, må være med på piknik, liksom.

Pinglebikkje.

Det begynner å bli litt lite bilder av meg her føler jeg, det må jeg gjøre noe med!

Neste gang.



Kjendisbyen!

Først og fremst så er kommentarsystemet oppe og går igjen!
Jeg fant ut av det helt sjøl, kudos til meg.

Såh!!
Satt jeg på Nikkers med Henia og snakket om nisser og svin, og mens vi satt der og hadde det som best, så kom det en kompis av henne og satte seg. Vi presenterte oss, og så viser det seg at typen er kjendis!
Det var Henias ord; "Vet du ikke hvem han er, han er jo kjendis!"
Så eg dro hjem og lette ham opp.

Det er han til venstre.
Leo fra Inna Di Lights.
Aldri hørt om.
















Så!
Skulle jeg på polet for Hanne, for vi skulle jo på Backstreet Girls på kvelden!! Og på polet ble jeg stående bak Petter Baarli og en til, jeg VEIT at jeg er sell-out, men jeg har aldri hørt på musikken deres, jeg veit ikke hva de heter alle sammen! Men det var altså de to fra høyre, Petter er han.. Vel, han minste.
Han er enda mindre live!

Jeg spurte ikke om autograf, jeg er da ikke helt hysterisk. Men det var egentlig ganske fett!
Kjendisdag, liksom.

Så kjøpte jeg to liter vin, og gikk til Hanne.
Der drakk vi med begge hendene og det ble derfor ikke tatt noen bilder.
Jeg holdt på å gi faen i hele konserten, for det var jo ingen andre som skulle, Ikke Steinar engang.
Hallo!
Han MÅTTE jo dit, han kunne jo vært frontfigur for Pete's sake!
Men så fikk Hanne spenn, så da dro vi likevel.
Se noe anna enn Haakons liksom, sikkert like greit.

Tilslutt gikk vi på hendene til Felix, og der fant vi....:

Yes, giraff!!

Neida, fant denne:

Barnevennlig blogg!!

Endelig!!

Neida herregud, vi fant denne!!

YEAH!!
Våt som ei katte etter å ha gått i regnet!
















Ble fryktelig glad. Skikkelig!

Så var det konsert!
Først oppvarming med gamle menn med ølmage i tights.
Altså. Hank von Helvete har gjort det alt.
Det er oppbrukt, vi har sett menn som har spist for mye majones før!


Sånn skal det være:

Fotografskillz!











Og bare så det er sagt, jeg skal ha så mye cred for konsertvanene mine! Som jeg har klart å endre på, vel å merke. Jeg har sovet meg gjennom:

- Valentourettes
- Raga Rockers
- Satyricon

Pluss en mengde band da vi var på Hove i fjor. Herregud, jeg driter da i musikken, jeg var der for telt og rare folk og beers & alcohol!

Poenget er at livemusikk er dønn kjedelig. Men det var faktisk først da jeg var edru under "Ikke Ikke Bare Bare Egil Band Band" i fjor at jeg hadde det artig på konsert! Og så har det bare balla på seg, og Backstreet Girls var faen meg bare rått. Jeg var riktignok ikke edru, men jeg hadde en kjekk mann under armen. Kvelden var med andre ord sikra.

Måtte selvfølgelig ha på lua under hele konserten, er jo nesten lik sveis som gutta på scena!!

Fangirl!!

Så var det slutt og vi gikk hjem.
Eller, jeg hinka, og Steinar støtta meg.
Jeg klarte nemlig å vente til ETTER konserten med å skade meg!
Gikk bortover fortauet da, og plutselig så vrikka jeg ankelen noe så grønnjævlig at jeg er utrolig takknemmelig for at jeg hadde fem i promille, for ellers hadde det vært bæbu og morfin, det kan jeg forsikre om!
SE!!!

...okei, det ser ikke så ille ut nå, men det er etter et døgn. I natt så overlege Steinar på det og erklærte at det så ganske jævlig ut.


(For den lite observante leser: det er den venstre)











Så halta vi hjem og sovna sittende i sofaen.

Fler med konsertskader?
Eller puleskader?
Kom med det!

Turblogg!!

Jeg oppdaget plutselig at det finnes natur. Jøssenavn. Fjell og vann og skog og bær og steiner og sånt noe. Hvor har jeg vært hele sommeren? Eller de siste 24 åra, for den saks skyld.
Husker med gru skoleårene, hvor vi ble tvunget ut i allslags ukristelig vær, og vi som hadde litt vondt for dette med fysisk aktivitet hang som slips etter de litt mer sporty klasse"kameratene". Jeg forbanna disse sportsidiotene for hver en meter jeg måtte gå, ikke bare drev de med organisert idrett på fritiden, men de fikk slappfiskene (undertegnede) til å se enda jævligere ut. Jeg tror jeg brukte åtte timer på Besseggen. Da jeg kom ned, selvfølgelig fullstendig segneferdig og med knær som géle som seg hør og bør, satt disse friskusene og formelig struttet av energi og liksom så seg om etter neste topp å bestige eller elv å forsére. Drittfolk.

Men!
Så kom jeg på at jeg er jo faktisk blitt voksen, så jeg kan gå hvor jeg vil i mitt eget tempo, uten noen hverken foran eller bak til å stresse meg opp.
Og da ble det plutselig litt mer interessant.
Derfor skulle jeg gå fjelltur i helga.
Opp på et fjell som sikkert ville blitt gradert som "lett" i en turguide. Midt i blinken, med andre ord.

Okei, inni skodda her skal det være et fjell.
Et sted.
Jeg fikk ikke lov av pappa å prøve å finne det.









Så jeg og bikkja gikk pilegrimsleden istedet, fra Brekka til Vinstra.

Bortover der.

Og dit.

Fryktelig praktisk å gå på tur i skogen med bikkje som soper borti absolutt alt på stien og som i tillegg er hvit!
Var ikke hvit etter to timer.














Ca et kvarter ut i turen oppdaget jeg at skoene mine i mest absolutte mening er innesko. De har nemlig luftehull under, og det finnes ikke NOE vanntett i laget mellom hull og fot. Så siden jeg selvfølgelig tråkket i masse dritt (sauer er ikke så forbanna ålreite), ble føttene mine gjennomtrukket av vann, gjørme og bæsj.

Friluftslivets gleder.

Gikk forresten feil over Vinstra et sted, og endte opp øverst i Brakjeberget.

Var på dette tidspunktet både underernært og dehydrert og holdt på å tippe over kanten. Neida.
Joda, nesten.
Måtte holde meg fast i et tre.








Kom hjem og spiste litt.

Så ut på tur igjen!!

Neida. Var faktisk en tur på byen i mellomtia.
Men under over alle undere, det har jeg ingen bilder av!
Dere går ikke glipp av noe, var ute i Vinstra.

"Eru oppover at du'ra Christina?!
"Ja."
"Åja, ja, ja, trivst du ra?"
"Nei."

Epic.


Men ut på tur igjen!
Denne gang i Lillehammer, i nærmiljøet!

 

Kjøpte ny lue jeg må vise fram!!

Jeg ser litt ut som Østeuropeisk Grand Prix-deltaker i lue uten sminke.

Nuvel.

Så myrsniper!!



Og denne.

Kan noen dra til Vinstra og tagge sånn også? Fortrinnsvis PÅ mopedene? Fortrinnsvis på dem som er trimma?

På forhånd takk.

Rota meg inn på en campingplass nedafor her jeg bor, kom nesten ikke ut igjen! Var to meter høyt gjerde rundt hele, med piggtråd og greier. Begynte seriøst å lure på om de stengte folk inne eller holdt folk ute.



Men så, plutselig....

Ser ikke helt poenget med gjerdegreia..

Være med på tur?