Bildebonanza

Det tar så lang tid å laste opp bilder her at det er faenmeg rart at jeg gidder.

I dag løp jeg 2500 meter på et kvarter og det er sikkert utrolig sakte i forhold til alle treningsnarkomane som muligens leser dette her, men bare for å ha sagt det, jeg spydde i ei søppelbøtte etterpå. Eller nei.

Men det var bare millimeter unna. Millimeter!

Så drakk jeg kaffe med Steinar og så dro jeg hjem og åpna posten min. Jeg forsøker å utsette det så lenge som mulig, men jeg har måttet innse at ingen kommer til å hverken åpne eller betale dem for meg.

Det suger å være voksen.

Så nå er jeg så blakk at det ikke er morsomt engang, og det er helg og jeg har ei vinflaske i skapet jeg ikke har lov til å drikke. Yay. Noah skal til faren sin lørdag også, så jeg får bare legge meg under dyna med et glass vann og se på NRK3. Kanskje de sender noen gamle Top Gear episoder i reprise eller noe.

Jeg sier som Kråkesølv, "æ klare mæ stort sett sjøll, ihvertfall av å te."

Men uansett, siden jeg har et så fantastisk interessant privatliv om dagen, kan jeg like gjerne legge ut noe dritt fra rundt jul og fram til nå.

Steinar fikk kostyme til jul. Satt som et skudd!

Og jeg fikk dette:

Synes faktisk ikke jeg trenger å vokse rompa mi i det hele tatt.

Og så fikk jeg dette:

Og det ble jeg utrolig glad for! Flink, snill kjæreste!

Jeg fant bildene gjennom en venn på facebook, og viste dem til Steinar og sa se da SE DA så fine!

Og så ringte han kunstneren og kjøpte ett til meg.

Jeg skal forgylle ham og sette ham på kaminen!

Steinar, altså.

Og så var vi på Machete. Og det var vel et stykke FØR jul også, når jeg tenker meg om.

Disse retardene satt foran oss og lo ikke EN gang.

De bare kikka stygt på meg når jeg lo.

Machete var en jævlig bra film, og det er da strengt tatt bare sjarmerende å le når hovedpersonen smeller hodet av nakne damer så blodet skvetter?

Jeg fikk drill til jul av mamman min.

Og Noah fikk brannbil. Som jeg bygde! Helt sjøl! Brukte tre timer, det var over femtentusen deler.

Vi var i Vågå.

Igjen.

Og der var det lang dokø, gitt!

...

 

Og så var det julegava til Steinar da, i tillegg til peniskostymet.

Tur til Hamar.

Vi var på Seb's.

NB. Dette er faktisk øl.

Og aldri, ALDRI overnatt på First Hotel Victoria uten at det er absolutt nødvendig.

Mer utslitt hotell skal man lete lenge etter, det lukta gammal mann og det var gule puter og urinflekker på madrassene. Jeg tok nemlig av laken og sengetøy før vi skulle dra, sånn for letthets skyld for vaskefolka.

Æsj.

Men uansett, vi spiste oss kritisk mette på Steak House, og så drakk vi med begge hendene og så...!

Så stengte hele Hamar. Halv to. Og det var jo en strek i regninga, når man kommer fra Lillehammer og er vant til å kunne sitte to timer lenger.

Heldigvis spotta jeg denne fyren under hotellfrokosten, og det er så fint å se at det er noen som har det verre enn meg:



Andrea Bocelligenser. Hva gir dere meg?

Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Neste gang tar vi turen på sommerstid og drikker vin hele natta på offentlig, bortgjemt sted hvor vi legger inn sporadisk nudisme og sjøl bestemmer når natta skal stenge.

Og sist og foreløpig minst, nytt familiemedlem.
Lyder ikke navnet Pink.

 

"Fåru lov til å blogge a', nårr'u ikke får bruke facebook?"

Jeg kan ikke si at jeg ser særlige likheter mellom bloggen min og facebook, da det ikke er mulig å ha noen som helst form for kommunikasjon med leserne her inne siden INGEN KOMMENTERER.

God helg, da!

NA - edru og ærlig

Jeg har tidligere annonsert via facebook at nå er det faenmeg på tide med en hvit måned.
Jeg er fullstendig klar over at dette får meg til å høres ut som en hardbarka alkis, men saken er jo den at det blir fort et glass vin/ en boks øl utpå kvelden "når man virkelig fortjener det". Hvilket sjelden betyr annet enn at jeg har gjort marginalt av hva jeg MÅ gjøre den dagen, og ikke et hakk mer.
Særlig når Noah er hos Einar, blir det i det Stø'ske hjem utført minimalt av oppgaver.
Som i går.
Riktignok var jeg på trening, men stort mer skal jeg ikke skryte på meg (som om ikke det holdt. Hvor lenge er det sia DU trente, hæ?).

Så utpå kvelden fortjente jeg virkelig ei flaske med vin. Og den hadde jeg glatt drukket, hvis det ikke hadde vært for at jeg ikke skal drikke i februar. Ikke drikke, ikke røyke, ikke facebooke.
Facebook av den enkle grunn at jeg måtte finne noe som var tilsvarende slitsomt å kutte ut som det er for Steinar å slutte å røyke. Og jeg savner virkelig facebook, det er stygt å si det. Å se at folk lever, å irritere seg grønt over de idiotene som BARE poster sport og Grand Prix. Jeg savner nesten dem også.
Å være uten facebook er nesten like ille som å være uten telefon, for det er dessverre slik jeg på mange måter holder kontakt med venner og avtaler sosiale begivenheter.

Men uansett, jeg gikk til Hanne. I'm sorry to bother you with my sobriety, var det første jeg sa da jeg kom. Men Hanne hadde nettopp flytta til ny leilighet og var like blid! Og heldigvis er det lov å innta koffein, så etter ei kanne kaffe stakk vi til byen og drakk.. mer kaffe! På en onsdag, Gud bedre. Hanne er min venn i edruskapen. Nå skal det sies at vi ikke er de fyllebøttene det kan virke som utifra dette, men igjen; onsdagskveld, fri dagen derpå og sønn hos sin far. Det er fort gjort.
Likevel, kaffe og hjem klokka elleve. Det er et hardt liv.

I natt drømte jeg forresten at jeg var i Afrika og dro fra land til land og var med på en kontinentsomfattende fredsdans hvor vi gikk i tog og danset og ropte glade slogans for fred og fordragelighet. Jeg og Katja. Som jeg ikke har sett på to år. Annet enn på facebook, selvfølgelig.
Og da jeg våkna hadde jeg så lyst til å dra et sted at jeg begynte å regne ut hvor mye jeg kan få spart til sommers hvis jeg får Noah skikkelig hekta på fiskeboller og hermetikkmiddager. Han kan selvfølgelig få være med, så han tjener på det han også.
Det hadde vært så deilig å se noe annet enn Lillehammer snart, dra til Paris og gå seg bort, sitte i parkene i Barcelona og se på skaterne, gå i flipflops og få solbleika hår og hull på knærne og fregner.
Kanskje det bare er sommern jeg savner.
Men tur skal det uansett bli, og kanskje en festival også.
Jeg har aldri hatt særlig til sigøynerblod, og jeg har det alldeles fint i senga under dyna, men nå begynner det å bli på tide å røre litt på seg og få rista av seg vinterklærne!!

Jeg planlegger å krype fram igjen 1. mars.
Nå skal jeg gå og trakte meg mer kaffe.
Og det er ingen bilder fordi jeg ikke gadd.