Som regel er huset mitt noe i nærheten av helsefarlig. Hybelmoskuser og oppvask over hele kjøkkenet og nytt for våren: et fint lag kattehår på alle vannrette overflater.
Vurderer å begynne å støvsuge kattene istedet for leiligheten.
Det skal sies at støvsugeren er flittig i bruk, men når man må støvsuge ANNENHVER DAG er det begrenset hvor mye mer man gidder. Kanskje vaske ei maskin i ny og ne så sønnen har klær å gå i barnehagen i. Selv går jeg mest i pysj. Eller naken.
Men så hender det vi tar i et tak. I går tok vi taket som forhåpentligvis vil vare i hvertfall en uke.
Jeg vasket alle kjøkkenskapene både utenpå og inni. Og det skal sies at jeg har en shitload med kjøkkenskap:
Litt skap, mest meg.
Så vaska jeg hele resten av kjøkkenet, og rydda hele leiligheten kjemisk fri for leker og organiserte dem på barnerommet.
Steinar vaska badet og gulvet på soverommet og UNDER SENGA!! Jeg har ikke turt å nærme meg under senga på et halvt år, for der er nemlig restene fra soveromsoppussinga. Maskeringstape og maling og beis og flekkete aviser og papplater som har blitt brukt som gulvbeskyttelse. Jeg utsetter å rydde sånn dritt hovedsaklig på grunn av at jeg hater å kildesortere alt sammen. Hvor faen kaster man tomme malingsspann??
Kildesortering er forresten dødsviktig:
Rest, papir, metall/glass, plast, mat, pant.
KILDESORTER, HØRER DU??
Uansett.
Rent og pent!!
Helseskadelig rent.
For å unngå å forsøke å stå fram som et slags dydsmønster skal jeg nå fortelle om hva jeg foretok meg i helga. Men først:
Shocking news, jeg har ny sveis!!
Inn i ræven, jeg har ikke snudd det..
Jaja, tilt på hodet.
Men ihvertfall, dette er FØR.
Dette er nå.
Jeg har bare lugg.
Se på katta bak.
Hun ligger alltid der og pønsker ut..
Antakelig hvordan hun skal klare å legge på seg mer, hva vet jeg.
Sumokatt.
Så!
Jeg var i bursdagsfest for Hanne.
Pysjfest. Derfor ingen bilder, jeg skal ikke ha på meg at jeg går offentlig i pysj. Jeg hadde på meg en t-skjorte i størrelse XXL det står I <3 London på. Og kjole under, og disse skoene:
Meget pent.
Jeg hadde egentlig planer om å ta en rimelig rolig kveld, men etter kvitteringene i lommeboka å dømme, ble det muligens litt fuktigere enn planlagt, og jeg husker vagt at jeg måtte sette meg mens jeg venta på drosja, og at drosjemannen var uvanlig hyggelig og lo hele veien hjem. Jeg vet ikke helt av hva.
Så!
Kom jeg hjem.
Og nøklene mine var hverken i jakka, pengepungen eller noen av veskene.
Det lure ville være å ringe den hyggelige drosjemannen og be ham kjøre meg så jeg fikk henta ekstranøkkelen. Jeg har aldri hatt ord på meg for å være særlig lur.
"Ja detta va vakkert. Harru mista nøkla dine, nå?", flirte mannen som kom og skulle ta mål av vinduet.
"Jepp" sa jeg.
Men nå er sønnen hos faren sin, og jeg har ekstranøkkelen på hemmelig sted, så derfor skal vi drikke gin like there's no eksamen.
Skarru værra med?
