Høst scmøst

Jeg elsker å ha tid til å sitte på kafè og drikke kaffe med kanel og lese alle avisene de har til utlån!

Tilslutt ble Steinar litt rastløs og ville gå videre, hehe.

Men da hadde vi faktisk sittet en time også, og jeg begynte ærlig talt å bli seriøst kald i rumpa.

Jeg vet at jeg har bestemt meg for å la være å handle klær dette året, men så har jeg hatt så utrolig lyst på en lang jakke type parkas i over et år, og så har jeg gått og sett på en på Carlings.
Jeg hadde egentlig bestemt meg for den, men så kom det faktisk en katalog i posten. Fra Ellos. Med 50% rabatt på ètt plagg. Og der var det en mye kulere parkas til 799,-, eller 449,- som jeg fikk den for!
Og da er det strengt tatt helt nødvendig å kjøpe seg verdens fineste vinterjakke.
Mamma har tross alt mast på meg om å få tak i noe annet enn skinnjakke et par år nå..
Jeg er lur!

I dag fulgte jeg Noah på skolen, og så dro jeg og Steinar og trente. Løp to kilometer og trente styrke i ca en halvtime, jeg veit det er ekkelt å drive og snakke om det, men jeg har fått skikkelig blod på tann med treninga igjen! Gleder meg bare til jeg får penger nå, så skal jeg kjøpe meg et par skikkelige treningssko. De jeg har nå, har jeg enten kjøpt på Fretex:

..eller fått brukt:

Jeg vil ha noen som bare er mine, og som gir skikkelig støtdemping. Har jo fått litt smaken på jogging, men er superredd for slitasjeskader, jogging virker som selvmord for knær og det som verre er..

Sko sko sko, merker at jeg har vært blakk en stund, har fryktelig kjøpekløe!

Ihvertfall, nå må jeg løpe på foreldremøte, har bare vært frem og tilbake i hele dag. Var jo faktisk på skolen også, men der fikk jeg vel strengt tatt ikke med meg noe særlig.. Det er en smule demotiverende å føle at man bare kan lese alt foreleseren sier på powerpointene på Fronter etterpå uansett.

Men uansett, bra flyt om dagen, energi og glede!
Jeg og Steinar presterte jo faktisk å sove henholdsvis sytten og fjorten timer natt til søndag..
Sleep is the key.

Shoeshopping

Etter en lang dag har vi endelig fått satt oss i sofaen..
Noah hadde et par uhell i natt, så jeg har ikke sovet mer enn maks fire timer kjennes det ut som, hadde planer om å trene i dag også - men jeg vet fra før at hvis jeg trener når jeg er helt utkjørt og sliten fra før, så blir jeg bare rar i hodet og tom i kroppen.

Steinar må ha nye sko, så vi dro på kartlegging. Det holdt for i dag, siden vi er hysterisk blakke begge to og bare har råd til det helt grunnleggende som strøm og nett og fårikål.

Uansett.
Steinar fant et par Dr. Martens - og jeg fant disse:

Jeg har egentlig aldri hatt sånn voldsom skodilla og kjøpt fem par om gangen. Jeg har endel sko, men de har blitt kjøpt til forskjellige formål og ikke blitt brukt stort mer enn et par ganger..

Jeg kjøpte altså ingenting denne gangen heller, hovedsaklig på grunn av økonomien, men også fordi jeg har bestemt meg for å la være å kjøpe klær og sko dette året. Det har gått sånn nogenlunde, jeg har kjøpt en kjole, to tights, en topp, ei skinnbukse og ei jakke. Men likevel, det er langt under gjennomsnitt.
Jeg begynner ærlig talt å bli drittlei av klærne og skoene mine og føler egentlig for å bytte ut hele garderoben, så hvis jeg i januar faller for fristelsen og gjør det, så har jeg vel strengt tatt ikke oppnådd noe som helst..

Klær og sko - kanskje jeg skal smelle til med en antrekksblogg. Haha, nei.

Etterpå måtte Steinar avskoifiseres, så vi kjøpte kaffe mocca og gulrotmums på kafè.

Som vi sier; seriøs numsing.

Og så noe som er artig for andre, ikke så mye for meg:

Ser alle øret mitt?
Det som stikker rett ut og er rødt og opphovnet, ja.

Jeg har blitt stukket av monstermutantmygg mens jeg sov, og jeg ser ut som en ork.
Fint.

Knisedag

I frykt for å måtte bruke dagen på å jobbe med skole, tok jeg den vanlige utveien og fant på noe som hørtes minst like fornuftig ut - vi gikk tur i det fine været.

De driver og slepper helvete og alle vanndrauger laus oppe i Mesnaelva, det var det heftigste vannfallet siden krigen, jeg lover! Regnbuer overalt og masse kids fra en barnehage løp omkring. De hadde signalgule vester, men hva hjelper det når nøkken og Poseidon slåss om kidsa og omtrent hopper opp på bruene for å klå tak i en...
Steinar hang utover og sverget dævelskap til allverdens mytiske halvfigurer, men fikk bare en fontene av elvevann i retur. Elvegudene og Pan var ikke i godlage denne dagen.
Eller joda, de var vel det.
Men får man besøk av to skabbete friks, så inviterer man dem vel ikke på selskapeligheter sånn uten videre.

Det var vel for treningens del også, birkebeinerne kan ta seg en bolle!

Etterpå drakk vi kaffe med en dæsj AIDS.

Det er mitt lodd her i livet å alltid måtte ta bilde av meg selv.

Så dro vi hjem og drakk oss fulle.
Neida.
Jeg trente styrke i en halvtime.

SÅ!
Drakk vi oss fulle.
Eller, as we speak.
Usømmelig.

Uansett.
Jeg baker brød!

Lavkarbo.

Jeg trodde egentlig det var normalt å være veldig opptatt av hva man spiser og ha kontroll på all mat til enhver tid. HAHA. Neida. Men kanskje litt.

MEN så hadde jeg to venninner fra skolen her.

De: Hvorfor spiser du det der??

Referring to min tallerken med avocado, brie og tomat i saligdeilig blanding med olivenolje.

Jeg: Fordi jeg prøver å kutte ut karbohydrater.

De: Men du kan jo bare spise baguett eller noe da??

Jeg: .....HÆ??

De: Men, hva er det karbohydrater i da?

Jeg: .......

De: Men hvorfor spiser du ikke karbohydrater da??

Jeg: fordi jeg ikke orker å drive og telle kalorier og ha dårlig samvittighet for alt jeg spiser.

De: ......

Det hadde ikke falt dem inn å bry seg om hva de putta i munnen.

Jeg vet ikke om jeg er misunnelig eller glad for at det ikke er meg.

En hverdag uten bekymring for mat. Hadde vært mest rart.

Overfuckingsharing.

Whatever.

......



Godteriglobusen til Steinar <3

Nå kommer finefolka, luw to u all!

Prokastrinering

Jeg trente i går!
Siden jul har det vel blitt ca tre ganger i Håkonshall, så nå er det på tide.
Saken er den at jeg liker best å trene styrke, men jeg vil samtidig bli tynn som en strek, så jeg prøver å trene kardio i tillegg.
KARDIO!

Og det må jeg nødvendigvis opp i Håkonshall for å få gjennomført, så da blir det litt mer tiltak nå om dagen. Grunnen til dette, er at Noah pleide å gå i barnehage oppe ved hallene, og da var det jo bare å ta på seg treningsklær før jeg kjørte ham dit. Men nå som han går på skole fem minutter unna huset, og vi bor i Søre Ål....
Det er så TILTAKELIG.
Og jeg kan virkelig ikke jogge ute, i offentligheten.
Folk som jogger etter veiene ser så utrolig retarda ut, så det gjør jeg KUN når jeg har med bikkje.
Dessuten kan det umulig være sunt å jogge på asfalt.

Derfor!
Var gleden stor da jeg oppdaget at Steinar hadde hoppetau!!

Og jeg har manualer.

Og jeg har verdens styggeste treningssko.
Sist sa mannen i Håkonshall at "døh, du kanke trene med sånne jævlige lefser som det her!!!"
Eller, det var ihvertfall ikke så langt ifra, han tenkte det nok inne i hodet sitt.

Derfor trente jeg hjemme!
Og jeg ble så utrolig kvalm som jeg bare har vært i hallen da jeg løp 2500 på et kvarter. Jeg klarte faktisk bare å drikke to glass Cola Zero etterpå, og jeg som ELSKER Cola Zero og bare unner meg det iblant, for ellers så dør emaljen min. Og emaljen min vil jeg strengt tatt heller bruke på rødvin.
Men ja, hardtrening.

Jeg hoppa jo MER enn 193 hopp da!!!
Jævla telleting som ikke virker..

Og så spiste vi kveldsmat.

Broccolien druknet i ost er min, brownieskaka er Steinar sin.
Num.

Ost, ja.
Og smør, rømme og fløte.

Jeg ble lei av å spise knekkebrød.
Og ha dårlig samvittighet for hver jævla ting utover knekkebrød jeg puttet i munnen.
Ærlig talt.
Derfor fant jeg ei lavkarbobok hos mora til Steinar, og da var det vel egentlig gjort.

(Hjemmebakt) lavkarbobrød med meierismør, stekt egg med ost, skinke med majones. På samma skiva.
Og brokkoli dyppa i seterrømme.
Jeg veit, det høres helt føkka ut. Poenget er at man skal erstatte karbs (som jo egentlig er sukker) med sunt fett. Og det tok litt tid før dette ble naturlig, jeg har jo _aldri_ spist fett. Og på en måte blir det litt rart i hodet, og tankene om knekkebrød med magerost kommer snikende.
Men det blir enklere og enklere.
Ikke trenger man å spise uhorvelige mengder kjøtt heller, det var jeg jo litt redd for.
Gammal veggis og alt.
Men fisk og grønnsaker og egg holder i lange baner, og da er jo saken biff, for å si det sånn.

Steinar har gått opp tre kilo.. Men det er jo fordi han insisterer på å spise mine middager og i tillegg havregryn og brød!
Knis.
Tjukken.
Neida <3

Og grunnen til tittelen er at jeg egentlig skulle lage en film i skoleøyemed, og jeg gruer meg..
Jeg har aldri brukt iMovie, og det er drittskummelt og jeg får det sikkert ikke tiiiiiil!!!!
Ik....
Så da blogger jeg.
Stikk og blogg litt a, bloggfitta.

Damen

Jeg har en venn som er helt spesiell.
She's so speciaaaal.
EPLEKAKE.

Ihvertfall.
Det er henne jeg ville ringt til først hvis jeg fant et lik i garasjen.
Vi liker ikke de samme tingene eller de samme mennene, og det er fint. Vi har aldri hatt den samme stilen eller de samme vennene eller de samme drømmene.
Noen ting er det greit å være uenige om.
Hun er altfor opptatt, og mye mer strukturert og voksen enn jeg noengang kommer til å bli. Samtidig er det meg hun ringer til når hun føler at verden er et dumt sted, og alle menneskene snakker et annet språk og sier fåttfått SKAAA og man må være inne og drikke kakao og høre på Tori Amos til alt går over.

Vi var kjempesmå da vi møttes, søtten år, og jeg kan virkelig ikke komme inn på hva vi brukte de første årene på. Vi kjørte gullfarget boble, og ingen kunne røre oss. Vi leste Nemi og ble sterke og tøffe, og vi hørte på Øystein Sunde og ble rare og boblende. Vi var i Oslo og vi var på fjellet og på fylla, og vi var i Tyrkia. Beste turen, men uten et eneste bilde som bevis.
Samma, vi husker alt likevel. Ihvertfall fram til rundt omkring midnatt..

Og hun har alltid, alltid vært der. Jeg har tatt telefonen og snakket og forstått når hun ringer og griner for treogførtiende gang den uka. Og hun har tatt imot meg hver gang jeg må rømme vekk når alt raser sammen. Og hun har snakket og bakt og helt i glass til jeg blir så dritings at alt er greit igjen.
Og selv om hun alltid, alltid jobber, så kommer hun med en gang det virkelig er krise.

Og vi snakker ikke med hverandre på mange måneder selv om vi tenker på hverandre, og kanskje hun er like redd som meg for at vi skal glemmes. Men så ringer hun igjen. Og forteller om alt som får blodet hennes til å koke og tårene til å renne, og jeg trenger ikke spørre fordi jeg vet at ekte vennskap behøver ikke spørsmål. Jeg vet at du ikke glemmer meg, jeg vet at jeg alltid kan ringe.
Du er så viktig for meg, og det vil du alltid være.

Og du kommer innom og har med masse mat!

Pluss egg pluss juice pluss ostebriks.
Og vi som har levd på pant en uke!

                                                                         

                                                                             Hjerte