NA - edru og ærlig

Jeg har tidligere annonsert via facebook at nå er det faenmeg på tide med en hvit måned.
Jeg er fullstendig klar over at dette får meg til å høres ut som en hardbarka alkis, men saken er jo den at det blir fort et glass vin/ en boks øl utpå kvelden "når man virkelig fortjener det". Hvilket sjelden betyr annet enn at jeg har gjort marginalt av hva jeg MÅ gjøre den dagen, og ikke et hakk mer.
Særlig når Noah er hos Einar, blir det i det Stø'ske hjem utført minimalt av oppgaver.
Som i går.
Riktignok var jeg på trening, men stort mer skal jeg ikke skryte på meg (som om ikke det holdt. Hvor lenge er det sia DU trente, hæ?).

Så utpå kvelden fortjente jeg virkelig ei flaske med vin. Og den hadde jeg glatt drukket, hvis det ikke hadde vært for at jeg ikke skal drikke i februar. Ikke drikke, ikke røyke, ikke facebooke.
Facebook av den enkle grunn at jeg måtte finne noe som var tilsvarende slitsomt å kutte ut som det er for Steinar å slutte å røyke. Og jeg savner virkelig facebook, det er stygt å si det. Å se at folk lever, å irritere seg grønt over de idiotene som BARE poster sport og Grand Prix. Jeg savner nesten dem også.
Å være uten facebook er nesten like ille som å være uten telefon, for det er dessverre slik jeg på mange måter holder kontakt med venner og avtaler sosiale begivenheter.

Men uansett, jeg gikk til Hanne. I'm sorry to bother you with my sobriety, var det første jeg sa da jeg kom. Men Hanne hadde nettopp flytta til ny leilighet og var like blid! Og heldigvis er det lov å innta koffein, så etter ei kanne kaffe stakk vi til byen og drakk.. mer kaffe! På en onsdag, Gud bedre. Hanne er min venn i edruskapen. Nå skal det sies at vi ikke er de fyllebøttene det kan virke som utifra dette, men igjen; onsdagskveld, fri dagen derpå og sønn hos sin far. Det er fort gjort.
Likevel, kaffe og hjem klokka elleve. Det er et hardt liv.

I natt drømte jeg forresten at jeg var i Afrika og dro fra land til land og var med på en kontinentsomfattende fredsdans hvor vi gikk i tog og danset og ropte glade slogans for fred og fordragelighet. Jeg og Katja. Som jeg ikke har sett på to år. Annet enn på facebook, selvfølgelig.
Og da jeg våkna hadde jeg så lyst til å dra et sted at jeg begynte å regne ut hvor mye jeg kan få spart til sommers hvis jeg får Noah skikkelig hekta på fiskeboller og hermetikkmiddager. Han kan selvfølgelig få være med, så han tjener på det han også.
Det hadde vært så deilig å se noe annet enn Lillehammer snart, dra til Paris og gå seg bort, sitte i parkene i Barcelona og se på skaterne, gå i flipflops og få solbleika hår og hull på knærne og fregner.
Kanskje det bare er sommern jeg savner.
Men tur skal det uansett bli, og kanskje en festival også.
Jeg har aldri hatt særlig til sigøynerblod, og jeg har det alldeles fint i senga under dyna, men nå begynner det å bli på tide å røre litt på seg og få rista av seg vinterklærne!!

Jeg planlegger å krype fram igjen 1. mars.
Nå skal jeg gå og trakte meg mer kaffe.
Og det er ingen bilder fordi jeg ikke gadd.