Det var engang en blogg.

Det var engang en blogg som jeg ga faen i.
Men så har jeg en venn.

Ja, jeg har jo faktisk opptil flere venner da, men de fleste treffer jeg sånn nogenlunde sporadisk.
Denne vennen har jeg ikke møtt siden vi var grøftefulle i gågata for tre år siden, og lekte feer og lo av jenter som hadde glemt igjen skjørtet sitt hjemme, de hadde bare et frimerke over rumpa, stakkars.
HORER.
Neida.
Joda.
Uansett.

Vennen heter Ita.
Og jeg fant henne i parken den dagen jeg hadde bursdag. Henne og en shitload med andre artigheter jeg kjenner, de trøkte faktisk til med blanda kor og dro igang med tre bursdagssanger samtidig. Det var like stygt som det var hyggelig.
Og Ita ja, som jeg ikke har sett på utrolig lenge og som det var like utrolig hyggelig å møte igjen.
Vi snakka om kjærester og hunder og Haakons, og så syntes hun at jeg skulle ta opp igjen bloggen fordi som hun sa "det er så jævlig mange kjedelige blogger, men du kan skrive om å handle melk, og så blir det morsomt likevel!"
Dette er sånn "Åh, jeg må fortelle om min venn som skryter av meg, fordi jeg er så jævla skrivbar som faen!" Men altså. Jeg føler egentlig bare at jeg driter meg ut med dette her, jeg skriver om natta når jeg ikke burde, og jeg klarer ikke holde meg så privat som jeg burde alltid. Bretter ut om hjertet mitt og om fylla og om alt mulig man kanskje burde holde seg for god for når man har en kid og alt mulig.
Har jo tilogmed bikka 25.
Men likevel.

Jeg er ikke perfekt, og jeg har ingen planer om å bli det heller. Og det beste jeg visste da jeg nettopp hadde fått Noah, var folk som turte å si at fy faen, så dritt alt er, jeg får det ikke til. For man går alltid omkring og føler at alle andre har alt så jævlig på stell hele føkkings tia.
Heldigvis har de ikke det.
Og det har ikke jeg heller. Og da lar jeg det skinne sånn passe mye igjennom her, sånn iblant, bare for å share litt. Skal prøve å holde det til share, not scare.


Sommern er her.




Tror jeg...

















Ihvertfall har vi vært i Kvinesdal.

For faen.






















Og så traff jeg en hyggelig ung mann i ølteltet.
Mannen: Spiller dere i band?
Jeg: Neida, vi er publikummere.
*Pause hvor jeg tilslutt skjønte at det er høflig å spørre tilbake*
Jeg: Jaddahsåeh, spiller dere i band, a?
Mannen: Jada, vi har nettopp spilt her, sa han og pekte på scena inni det lille ølteltet hvor det bare var rare band jeg aldri har hørt om som spilte - derfor antok jeg at han også tilhørte et sånt obskurt band fra dalstroka innaføre som spiller på sag og munnharpe.
Jeg: Jasså, hva heter dere da? (Vennesla rån og kuvelt!!??)
Mannen: Vi heter Mongo Ninja.

Ja.
Det var Peter fra Mongo Ninja. Og da jeg fulgte opp med at de burde komme til Felix og han svarte at der hadde de vært flere ganger, så følte jeg egentlig ikke at jeg kom til å komme meg ut av den salaten igjen. Så da ga jeg bare opp og overså ham fullstendig resten av tia jeg satt der.
Like a boss.

Vi har gjort mye mer også.

Vi har vært på Hunderfossen!
Artigste i verden, jeg har ikke vært der på femten år, og det var Noahs første gang. Og det er best å ha med kids når man skal sånne steder, for da kan man vennlig tvinge dem med på alt  man har lyst til selv! Vi var foreksempel oppe i et utkikkstårn hvor vi heisa oss opp selv! Det var ikke Noahs førstepri, men etter at vi hadde stått i kø i en time for å kjøre traktor på skinner, så ble han med.
Traktoren var forresten også kjempemorro!

Den gikk jo på skinner og var helt safe, men Noah var dritredd for at han skulle kjøre av veien helt til han forsto hvordan det fungerte.
Søtis!









                                                  
                                                   Sukkerspinn er dritviktig på sånne turer.

Superbra dag, og det var faktisk opphold hele dagen.
Vi satte kryss i taket da vi kom hjem, for det var vel den eneste dagen i sommer.

Og så har vi
- Vært på setra
- Vært i Brummundalen (for siste gang)
- Gått fjelltur i fire og en halv time (også for siste gang. Neida. Men fy faen.)
- Ikke trena en dritt (utenom fjellturen)
- Bada i regnet
- Feira 25. årsdag
- Feira 6. årsdag
- Hatt fire marsvin, to katter og en hund samtidig
- Drukket vin og sett på regnet.

Særlig det siste, føler jeg. Det om regnet.Whatever.
Slenger på litt diverse bilder jeg, de kommer litt hulter i bulter, men hva gjør vel ikke det.

Pusebabyen som har blitt uhorvelig diger. Fremdeles dum som et kneippbrød helt ute av stand til å fange så mye som ei flue.

 17. mai.
Kjempedag.

 Steinar pynta huet sitt!

 Hos Kristin en gang vi drakk noe grønt.

Bursdagen min.
Jeg og Steinar bakte tre kaker - kokosbollekake, bløtkake og rabarbrakake.
I tillegg var det is, rabarbrakompott og så hadde stefaren min også bakt bløtkake.
Og så kom Lars med hvitvin og jordbær.
Og Steinar ga meg små gaver hele dagen, i tillegg til en middag på Hvelvet.
Beste bursdagen <3

 Desserten på Hvelvet.
Forretten var blomkålsuppe,
hovedretten var lammecarrè.
Vi skulle egentlig ta et par øl ute etterpå også, men det var ikke aktuelt.
Det ble bare deiging på sofaen, og full utviding av joggebuksestrikken.
Omnomnomnomnom.

 Noah har lært å skrive, så vi kommuniserer litt over facebookchaten når han er hos fatter'n sin.
Lille søtisen!

I et tre i Søndre Park.
Liker parken.
Skal spise kake der en dag jeg har fem tusen på konto.




















Og det er mye mer. Og selvfølgelig mye mer med Noah. Men dette er jo en offentlig blogg, så jeg sparer bildene av ham til facebooken min.

Nå Ita, hva synes du?