Vi måtte avlive den lille rotta vår. Jeg hadde egentlig forventet det, men likevel fortrengt at det kunne gå sånn. På klinikken la dyrlegen frem et håndkle hun kunne ligge på oppå undersøkelsesbordet. Et lite, rosa håndkle. Mykt og fint for en syk liten dame. Så fikk hun den første narkosesprøyten. Jeg gråt, og hun fikk tårer i den bløte pelsen sin.Jeg holdt rundt henne og klappet henne helt til hun sov. En vakker liten jente på et rosa håndkle. Jeg vet at vi spøker med at vi har mange dyr, og det er sikkert noen som tror at det ikke merkes når det er noen som blir borte. Det gjør det. Selv en liten rotte som bare bodde her noen måneder.
Hvil i fred, lille Susi. Jeg er glad for å ha kjent deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar