Stueplanter.
Hva skal man med dem? Jeg klarer ikke å mobilisere den minste interesse. Jeg forsøkte en gang å gi bestemora mi komplimenter for noen orkidéer hun hadde (eller nelliker, hva vet jeg), og da flirte hun godt og lenge av meg, siden det viste seg at de var falske. Jeg har rett og slett gitt opp. Tilogmed kaktusen min døde, liksom.
Men, min veldig kjære venninne Hanne liker visst sånt som gror, og klekket ut at det var en fantastisk idé å gi meg en kvast som innflytningsgave. Det er en kaktus maskert som ei plante, så den traff hun jo blink med. Den har sett sånn ut i et halvt år.
Stusselige greier.
Men, etter X antall velt og jord overalt, og desto mindre jord i potta hvilket medførte enda stusseligere plante, så begynte jeg å føle en viss sympati med den. Stockholm-syndromet, om du vil. Så jeg investerte 160 sure kroner i diverse potter og pynt, og voila!
Uansett. Jeg var ute en liten tur i går! Skulle ta én pils. Det gikk i gleden så det sang, men jeg har ikke fotobevis! Når jeg tenker meg om er det kanskje greit å skåne dere for enkelte hendelser.. Som da Steinar fikk nattmat utover hele gulvet sitt. I salatform, ikke oppkast. Det var fint.
Kan jo slenge på et lite bilde hvor jeg er i godform, så dere kan se hvordan dét ser ut!
Nå skal jeg ta med meg hodet mitt og legge meg på sofaen.
God natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar