Skal bare!!

Jeg har en sønn, han er tidligere nevnt. Men jeg omtaler ham ikke her, for det er visst mindre heldig. Friks og sånn. Men han har fått fantastiske gener, han er jo sønn av to genier, og han kommer til å løse kreftgåta eller bli rockestjerne. Og han sier at jeg er verdens beste mamma, så da er vel nøff said.
Jeg ville bar påpeke det, for siden han ikke blir broadcasta her så kan det jo synes som han blir en smule neglisjert i livet mitt. Det blir han ikke, han bor faktisk her. Men iblant er han jo hos pappan sin, og da må¨det være lov å gå ut og lage litt leven. Faen, nå gidder jeg ikke unnskylde meg mer, jeg skal på byen i kveld!
Eller snørrfylla, som det ofte blir.

Gammalt bilde, men det illustrerer fint.

















Så derfor skulle jeg være flink da, og lese og finne stoff til skoleoppgave. Men så fant jeg ei oppgave mora mi har skrevet om nøyaktig det samme vi skal skrive om, og så fant jeg supermye stoff i pensum. Men jeg har ikke problemstilling, og jeg får ikke svar av gruppa. Så da skulle jeg lese litt pensum, for det er sikkert lurt.

Pensum. Ihvertfall halvparten. Og permer og notater. Og jeg veit at jeg skreiv at jeg hater folk som snakker skole, men se nå.

For jeg måtte jo sette på musikk da, for ikke å dø helt. Og så kom jeg på at jeg må vise fram CD-samlinga mi. Dere må bare le, men jeg har faktisk nesten fordobla den iløpet av helga! For da turte jeg å kjøpe tre nye CD'er av artister jeg egentlig ikke har hørt før (jeg liker bare musikk jeg liker). Konsekvensen av å være redd ny musikk er at man aldri har noe å spille når det kommer folk. Sist hørte vi gjennom alle de fire CD'ene mine fire ganger. Tilslutt ble folk så forbanna at de kasta seg over gitarene mine istedet.

De er bare til pynt, jeg kan fire grep.

Så tenkte jeg å ta en liten lur, bare sånn for å hvile øynene. Jeg hadde tross alt lest i tjue minutter.

Men da..

Jeg fikk plutselig et akutt hatforhold til soverommet mitt, som så helt jævlig ut med kremhvite vegger og trehvite vinduskarmer. Så jeg måtte male. Og senga var et reint furuhelvete, så den måtte også males. Så nå sover jeg her:

Og da var det plutselig veldig kort vei til senga, så da skjedde det som måtte skje..

Jeg skylder på dårlig kommunikasjon pedagogikkgruppene innad.

Men nå kom Steinar, så nå skal vi UT!

Kjærstekliss, fy faen.