Hater sånne vakuumdager.
Jeg burde trene, men jeg gidder ikke
Jeg burde støvsuge men jeg gjorde det for to dager siden og det blir bare like forjævlig igjen med en gang uansett. Kjøkkenet ser ut som det er kronisk bomba og jeg har en million kilo klær som er overalt selv om jeg ikke har kjøpt mer enn fem plagg dette året. Jeg skal seriøst kaste alle klærne mine og kjøpe meg en kjortel.
Og deretter skal jeg kaste alt som ikke sitter fast i noe, og bare ha ryddige flater overalt. Og jeg skal omplassere alle dyr som spruter kattesand og flis overalt som man må feie og feie og skifte og skifte og støvsuge og vaske og feie og feie.
Og jeg skal slutte å spise noe som produserer avfall og som har emballasje, så jeg slipper at det blir så jævlig fullt av søppel på kjøkkenet som jeg må gå ut med annenhver forbanna dag for å unngå at mattilsynet tar kattene.
Og jeg skal kaste alle artiklene på badet som er halvfulle og HVORFOR I HELVETE KJØPER MAN NYE SHAMPOFLASKER NÅR DET ER IGJEN PÅ DE GAMLE, ER DET RART JEG ER BLAKK.
Jeg trakta meg en liter med kaffe jeg ikke vil ha
Jeg vil til byen men det er ingen der
Jeg vil ta på meg noe fint, men alt er stygt og hvorfor skal jeg pynte meg når jeg er aleine
Jeg vil drikke meg full men det er for tidlig på dagen
dessuten går det ikke an.
Og det hjelper ikke.
Jeg er like tom uansett. Og lei.
Jeg vil gå og legge meg
men samtidig har jeg ikke lyst
Det er ingen løsning å gjemme seg under dyna.
Sånne dager man gleder seg til hvor man ikke har noen planer
og så ender man med å ikke gjøre noe fordi man ikke har noen planer.
Sitte på kafè alene eller gå på biblioteket for å slå ihjel tiden.
Livsfordriv.
Jeg vil ha terapi og lykkepiller.
Men det går over til i morra.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar