Det stemmer bare sånn halvveis.
Dette er Samira. Samira betyr "venn" på marokkansk, og hun var den første pusen i den nye leiligheta. Jeg fikk henne av snilleste Henia, som er like vakker som pusen jeg fikk! Henia kunne ikke ha henne lenger, og derfor endte frøken Pus her hos oss. Nå er hun to og et halvt og har vært her i ett år.
Samira er fryktelig klar over hvor pen hun er, og vi får bare klappe henne en liten stund om gangen. Når vi spiser middag ved stuebordet, kan vi derimot få klappe henne så mye vi vil, mot at hun får kompensasjon for den nedverdigende nærkontakten i form av rester :D
Samtidig er hun litt dum, hun skjeler når hun gjesper og hun klarer ikke alltid å treffe dokassa når hun bæsjer. Det er derfor vi elsker henne <3
Dette er Pink, det var Noah som skulle få bestemme navn. Går også under Pinken, Pinky og Mumsesnask. Tvers igjennom dum, men også veldig deilig. Utrolig glad i chincillateppet, som han er overbevist om et mora hans, og forsøker å lokalisere brystvorter å sutte på innimellom "pelsen".
Nå er han ett år og sier purrpurr og slasker omkring og overrasker oss ved å "fange" ulike kroppsdeler som beveger seg på fristende måter :D Det hender også vi finner ham i marsvinburet, hvor han ligger og sover (!) sammen med svina.
Dette er Gudrun, som het Gudrun da hun kom. Har vært villkatt i mange år før hun ble tatt inn av dame på Brøttum. Rømte fra damen for tre år siden, og ble plukket opp av en kollega av Steinar og plassert hos oss. Damen som opprinnelig hadde tatt henne inn, hadde i løpet av de tre siste årene flyttet, og kunne ikke ta Gudrun tilbake, selv om hun var glad for å høre at hun hadde det bra.
Gudrun er veldig sky, og har hittil ligget under sofaen og bare kommet frem for å spise og gå på do. Nå hender det at hun kommer frem og rusler litt i gangen når huset er rolig, og hvis vi lokker på henne så kommer hun frem og maler og stryker seg inntil oss. Vi ser framgang, og håper at hun en dag skal bli tam og trygg <3
Det var kattene vi har, og nå skal vi ikke ha fler, det er vi enige om. Men, her om dagen ringte kollegaen av Steinar igjen, og hadde funnet den katten hun opprinnelig hadde sett da hun tilfeldigvis endte opp med å redde Gudrun istedet.
Han er rødgul, kjempediger, fullstendig trygg og utrolig kjælen! På bildet hvor han ligger på fanget mitt hadde han vært hos oss noen timer, og han kom og la seg hos meg som om det var det naturligste i verden. Han har gått omkring på Brøttum siden august og spist søppel og tigd matpakker på en ungdomsskole, og noen av barna hadde dratt i ham og vært veldig hardhendte. Likevel er han så trygg og snill og tillitsfull, det er så det skjærer en i hjertet..
Han var her en natt, og i går ble han henta av kollegadamen og levert på Lillehammer Dyreklinikk for sjekk, kastrering og stelling. Det var trist å sende ham avsted, jeg skulle gjerne beholdt ham, han var en perfekt katt.
Men samtidig er det greit når man vet at han garantert vil finne et godt hjem i regi av Lillehammer Dyrebeskyttelse når han er så blid og snill, til forskjell fra Gudrun som er såpass sky og antakelig måtte ha blitt avlivet. Jeg kan forestille meg at det er hakket vanskeligere å omplassere slike katter.
Lykke til, vakrepus!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar