Null kontroll.

I det siste har jeg vært så utrooolig sliten på morgenene.. Og det har faktisk ingenting å gjøre med Noah, for jeg har vært kul mamma og latt ham sove i senga vår og lagt meg samtidig med ham (hvilket han elsker) to netter på rad nå. Hvilket vil si nok søvn. Kanskje for mye søvn?
Årsaken til dette kulhetsregimet er at Steinar har hatt sin SISTE NATTEVAKT, og siden nattevakt suger så er vi veldig glade for det. Disse nettene blir det fryktelig ensomt i den diigre senga, og da må jeg og Noah holde hverandre med selskap.

Masse plass.

Og så kommer Steinar tilbake...

Tittei <3

Til tross for morgentretthet og nattevakt har vi faktisk stått på ski hele helga!

På lørdag var Noah hos en kompis, så da gikk jeg, Steinar og Diesel tur i lysløypa i Mesnali. Det var ikke den lengste løypa vi kunne funnet, men herregud for noen bakker! Det gikk opp og ned, og jeg merka at jeg holder på å bli fryktelig pysete.. Og på langrennski da gitt, jeg var sikker på at alt skulle gå til skogs! Heldigvis så de verre ut enn de var, og det gikk ikke så fort som jeg hadde trodd. Hadde man for eksempel hatt snowboard hadde man sannsynligvis vært i farta og brast gjennom busker og kratt fremdeles.

Det var knallfint vær, og da søndagen kom og det var like fint, stakk vi like godt opp til Sjusjøen og fant løypene der. Masse bakker å suse avgårde i!

Etterpå lekte Noah litt rundt kafèen, før Steinar oppdaga barnebakken på baksiden. Med skålheis og hopp! Vi gikk dit, og Noah kjørte to turer, en med hopp, og en uten. Dessverre er langrennski som tidligere nevnt, en smule ustabilt, og vi fikk veldig lyst til å leie slalåmutstyr. Jeg har opptil fler traumatiske opplevelser vedrørende både slalåm og snowboard, og har lovet meg selv å aldri mer sette mine bein i disse innretningene. Heiser er skumle også, jeg falt en gang av og fikk et par skålheiser rett i planeten. Men der jeg sto i sola med fullt av glade slalåmbarn omkring meg, så følte jeg liksom tryggheten komme snikende. Når disse små snørrungene klarer å både ta heis OG kjøre ned igjen, så må davel jeg også klare det? I verste fall får Steinar kjøre bak og holde meg i sånne seler, for det så jeg nemlig et par småtasser som brukte. Og selvfølgelig begynner jeg i barnebakken. det er det som er så flott med å ha barn, man kan uten skam gå på barnefilmer på kino og leke seg i ballrommet på utvalgte lekeland. Og drite seg ut i barnebakken.